(Tur gjennomført 26.2.14 og 5.9.2015 motbakke løp)

Det har blitt noen turer til Åndalsnes det siste året og hver gang kneiser Nesaksla mot meg og formelig ber om å bli besteget. Denne gangen klarte jeg ikke å stå i mot.

Nesaksla er en veldig populær tur for de som bor i Åndalsnes. Turen starter så godt som i sentrum av byen og er lett tilgjengelig for alle som bor i nærheten. Er du tilreisende følger du skilt til sentrum når du er ved rundkjøring i Åndalsnes. Parkeringsplass for noen biler ved startpunkt (rett ved rundkjøringen) og er det fullt kan du parkere ved Rauma Samfunnshus eller Rauma Kulturhus som ligger noen få minutter fra startpunktet

Åndalsnes mot Trollveggen og Trollstigen

Åndalsnes mot Trollveggen og Trollstigen

Rett etter en enkel middag med gutta dro jeg tilbake på hotellet og skiftet. Siden dette ikke skulle være en treningstur tok jeg på meg godt med klær og dongeribukse. Det siste var ikke smart med tanke på bevegelighet i det bratte terrenget.

I sekken hadde jeg med votter, skift på overkroppen, noe vann og noe å bite i. I tillegg hadde jeg klart å resonere meg frem til at en hodelykt ville være praktisk når jeg kom til Åndalsnes.

Med kamera i hånd trasket jeg i vei de få hundre meterne fra hotellet og til startpunktet. Allerede ved start fikk jeg bekreftet millionsatsningen på stien opp som var blitt gjennomført det siste året. Flott tilrettelagt med gangbro for rullestolbrukere (riktignok bare noen hundre meter opp i lia) og godt med skilt over løyper og muligheter i området. Med frisk mot tok jeg fatt på stigningen.

Fakta

  • M.o.h.: ca 715 (start 25 m.o.h)
  • Stigning: 690 (ifølge GPS)
  • Terreng: Bratt (34%), sti og trapper
  • Sesong: April-Oktober
  • Passer for: Alle som er godt skodd og gode til bens
  • Tid: ca 1,5 timer hver vei med normal gange
  • Distanse: ca 4 km t/r
  • GPS: B: 62.563635637 L: 7.6915884017
  • Kart:

Første delen var flott tilrettelagt med utkikkspunkt, grillplass og andre fine rasteplasser for de som ikke hadde planer om å nå toppen. Løypen var også godt merket med røde markeringer på trær underveis. Litt for godt merket for min del for da jeg fant et skilt til Bjørnmosen tok jeg like godt av mot høyre og fulgte stien videre. Det ble helt feil og etter ca en kilometer fant jeg ut at jeg måtte snu.

Løypen ellers var godt merket, men for en utenforstående hadde det vært nyttig med et skilt til venstre som fortalte at det var riktig vei til topps.

 

Godt merket løypenett

Godt merket løypenett

Vel tilbake på sporet begynte jeg å kjenne at dongeribukse på topptur ikke var det beste plagget. Det strammet og etter hvert som pumpa gikk ble det klamt og ubehagelig. Men, det var ikke noe annet å gjøre enn å fokusere på oppgaven å peise på videre.

Kunne jo alltids gå turen i morgen med treningstøy og full spurt til topps (rekorden er på 21 minutter!!)

At det er en populær tur fikk jeg snart erfare. Det kom stadig vekk folk nedover som hadde vært på toppen eller på det nye utkikkspunktet. En rampe som stikker flere meter ut i løse luften.

Linker

«Jeg var ikke høy i hatten da jeg gikk ut på rampen og vinden tok tak!»
Kurt

Etter hvert som jeg kom opp i høyden gikk stien mer og mer over i trapper. Noen fantastiske steintrapper (over 600 trinn) som noen sherpaer fra Nepal hadde bygget siden i fjor vår. Med tanke på det arbeidet som var lagt ned var det bare å trå forsiktig og ærbødig. På en måte er det et inngrep i naturen som gjør turen opp noe mindre sjarmerende enn om man gikk i urørt natur, men på den annen siden gir det mulighet for flere å fullfør – opp eller ned. Nedturen er også en del av turen over Romsdalseggen.

Stien, eller rettere sagt trappene, gikk rett til himmels og endte opp i et like spektakulært utkikkspunkt som stikker flere meter ut i luften. Da jeg nådde utsiktspunktet var mørket kommet så langt at jeg måtte benytte hodelykt. Utsikten var om mulig enda mer spektakulær og jeg var ikke  høy i hatten da jeg gikk ut på rampen og vinden tok tak. Helt ytterst er det også åpent slik at man ser ned under seg. Ikke noe for de med høydeskrekk med andre ord.

Utsiktsrampe

Utsiktsrampe

P.g.a vind var det ikke mulig å holde kameraet stødig nok til å ta det planlagte panoramabildet av Åndalsnes. Det får derfor bli en annen gang.

Ottarbu, Nesaksla

Ottarbu, Nesaksla

Når jeg først var kommet meg så langt som til plattformen i mørket tok jeg like godt fatt på de siste meterne til steinhytta Ottarbu på toppen av Nesaksla. Her var det litt snø igjen så det var noen glatte partier. Lett opp, men desto verre ned igjen.

I steinhytta fikk jeg notert meg i hytteboka. Det var 0 grader ute og klokken var blitt 1901. 58 minutter til jeg skulle møte en kollega for mat på hotellet.

Den planlagte Light Paintingen av Ottarbu (hovedbildet) måtte derfor iverksettes straks. I sterk vind og uten stativ til kamera fant jeg en nødløsning som gav et tålelig resultat. Med bedre tid og forhold skulle nok resultatet blitt bedre, men det fikk være godt nok for denne gang.

Turen ned igjen gikk radig, men uten hodelykt hadde jeg nok godt der oppe enda. Bekmørkt og med røtter og steiner overalt ville gjort turen håpløs uten en lyskilde. De som kom opp og de som gikk ned på dette tidspunktet var alle godt utstyrt.

21156453425_10b2be98a7_o

Kl.1958 gikk jeg inn gjennom hotelldøren og i resepsjonen satt kollegaen. Maten ble servert 15 minutter senere og alle var fornøyd. Lårene mine også. Den planlagte turen dagen derpå utgikk uten diskusjon. Lårene hadde fått juling så det hold for en stund, men neste gang jeg er i Åndalsnes blir det ny tur til toppen og nye bilder. Forhåpentligvis med blå himmel og vindstille.

 

Flere bilder fra turen

 

 

 

 

 

Været på Nesaksla de neste 3 dager