Hjem > Misje

Misje

Etternavnet Misje er ikke så vanlig. I følge SSB (14.7.2009) finnes det bare 388 personer i Norge med Misje til etternavn. Googler du Misje vil du få treff på mange websider fra bl.a. Polen. Dette skyldes at Misje betyr noe i nærheten av Misjon på polsk. Se f.eks. www.misje.pl.

Skrivemåten på øynavnet Misje har variert mye opp gjennom årene. Den eldste skrivemåten er fra skattemanntallet i 1519. Der står navnet Medsiø. Senere finner man bådde Missie, Midsjø (1563), Misiø (1567), Midtzøe (1610), Mißøe (1667), Mitziøen (1723) og Mysche (1742). Mange av de gamle traverne på øya, min pappa inkludert, sier Mysje i dag også. Hvis man legger til de mer moderne omskrivningene  (les:feilskrivningene) kan man føye til : Misse, Nisse og Nisje til navnevariantene

Minner fra barndommen

I barndommen hadde vi alltid en ferieuke på Misje. Den startet med en blå-tier lommepenger og varte hele dagen det tok den gang å reise fra Haugesund. Den gang holdt blå-tieren til både ett Donald og godteri på turen.

I dag er det undersjøiske og overjordiske tuneller som gjør at man sparer masse tid. Den gang var det flere ferjer og veier som var mer svingete enn rette. Men den gang som nå. Turen er en del av opplevelsen og vel så minnerik som målet.

Det som skapte gode minner den gang var de årene før ferjen kom. Da hentet bestefar oss i Solsvik med tresnekka (som pappa overtok og vi fikk sørover til Haugesund etter hvert) og vi fikk oss en liten båttur før vi var kom til Misje. Båten la vi til ved naustet til bestefar og bagasjen måtte bæres opp på veien og "hele" veien hjem til bestemor og bestefar. Det var ikke alltid like hyggelig.

Før broen kom var det ingen biler på øya. Fant man en sykkel i veikanten "lånte" man den dit man skulle og noen andre "lånte" den tilbake. Alle de årene vi reiste til Misje skjedde det noe nye ting. Fra tre-hjulsykkel, til to-hjulsykkel, til moped, til båt og til bil. Søskenbarna hadde stadig noe nytt og spennende når vi kom.

Butikken var ekstra spennende. Den var av den gamle gode typen hvor man henvendte seg ved kjøpmannsdisken og sa hva man ville ha. Rutebåten var også et høydepunkt der den kom med forsyninger en gang om dagen.

Et godt minne fra Misje turene er de morgenene vi snek oss ned tidlig og spiste frokost med bestefar. Brødskive med sukker(!) på var en godbit vi ikke kunne la være. Heldigvis lå mamma og pappa og sov...

På turen hjem vanket det nok en blå-tier og det var ny uke og da ble det selvsagt ett Donald til.

Historie

Misje har en historie som strekker seg lenger tilbake i tid enn mine barndomsminner for 30 år siden. Trolig bodde det folk på øya helt tilbake til Steinalderen. De levde av jakt og fiske. For ca. 2800 år siden var landet dekket med skog og innbyggerne på Misje tok til å dyrke jord i tillegg til jakt og fiske.

Svartedauden gjorde sitt inntog i 1349 og Misje var ikke noe unntak. Det er ikke klart om noen fra Misje overlevde, men utviklingen stod stille i flere hundre år etterpå. Ved en jordbrukstelling i 1657 ble det registrert ett gårdsbruk med 1 okse, 6 kuer, 1 kvige, 1 geit og 9 sauer.

Sakte men sikkert bedra levevilkårene seg og utover 1800-tallet begynte folketallet å øke. I 1801 var det to gårdsbruk på Misje og det bodde 14 personer fordelt på to husstander. I 1825 var det tre gårdsbruk og 26 personer. I 1865 var tallet økt til 9 husstander og 56 personer.

Misje tilhørte tidligere til Manger prestegjeld og da prestegården Manger brant opp i 1759 forsvant også de eldste kirkebøkene. Det er derfor ingen data på kirkelige handlinger fra før 1759

Min slektshistorie fra Misje

Fiske og frakt har vært sentralt i Misje sin historie de siste 100 år, men det gårdsbruk var også en del av næringen. Min bestefar, Mikkel P. Misje måtte ut å få seg arbeid da eldstebroren overtok gårdsbruket på 1920 tallet. Som så mange andre dro bestefar til Amerika for å søke lykken. Han reiste i 1927 og havnet midt i de vanskelige tidene der borte. Men med flaks og dyktighet fikk han arbeid både på land og til sjøs. Etter nesten 10 år "over there" kom han tilbake i 1936 med en god del oppsparte midler. Året etter giftet han seg med bestemor (Kristine)

"Helt"

Bestefar slo seg sammen med sine to svogere og kjøpte båten "Helt". "Helt" var 80 fot og med sin 120HK motor gjorde den 12 knop - raskeste båten på fiskefeltet. "Helt" gikk tidligere i fraktefart med fiskeprodukt til Boulogne i Frankrike, men ble rigget om til fiskefartøy og gikk på snurpefiske etter sild om somrene og i fraktefart med sild til Tyskland i årene 1937-39. En gang sank båten i Cuxhaven i Tyskland etter en stormfull overfart.

I krigsårene gikk "Helt" i fiskefart langs kysten, men hver vinter var båten på sildefiske på vestlandet. På slutten av krigsårene ble båten brukt i motstandsbevegelsen for "Bjørn West" styrkene. "Helt" fraktet motstandsfolk, våpen, ammunisjon og proviant som ble levert til Osterfjorden, Masfjorden og Sognefjorden. De risikofylte toktene ble planlagt og styrt fra Bergen. Tyskerne fikk etter hvert teften av det illegale arbeidet og det ble bestemt at man skulle flykte til England med "Helt", men til alt hell kom frigjøringen dagen før man skulle reise.

Etter krigen gikk "Helt" i eksportfart med fersk håbrann og torsk til kontinentet fram til 1947. Båten var også med på transport til gjenoppbyggingen av Finnmark. I 1947 fikk "Helt" montert trålutstyr i Sverige og var den første båten som drev med sildetråling på Fladengrunn. "Helt" var også på trålfiske etter torsk i Barentshavet før den ble solgt i 1950. Bestefar og svogerne fikk da bygd "Kiloran"

"Kiloran" 

"Kiloran" ble tilpasset til forskjellig type fiske. Noe av trålutstyret var overført fra "Helt" og om vintrene var båten på vinter- og vårsildefiske for deretter å bli rigget om til trålfiske etter torsk på Finmark. Om somrene var de på Island og om høsten gikk de på mussaføring.

I 1955 ble daværende 120hk motor byttet med en 260hk kraftkar. På slutten av 50-tallet fisket "Kiloran" for fabrikkskipet "Clupea". 1960 ble fabrikkskipet og "Kiloran" solgt til Vest-Afrika. "Clupea" brant opp og den franske u-hjelpen kjøpte "Kiloran" med alt utstyr. U-hjelpsfiske var ikke særlig vellykket siden det var for grunt til å bruke nettene som fulgte med "Kiloran". En stund gikk derfor "Kiloran" i fast rute mellom Las Palmas og Vest-Afrika. Hva som skjedde etter det er uvisst.

"Sjødur"

Tidlig i krigen var bestefar med å kjøpte enda en båt - "M/S Sjødur". Båten var 66 fot med en 55hk motor. Bestefar kjøpte seg ut av partnerskapet og eide båten alene. Han begynte i kassefart med sild og utenom sildesesongen gikk han i fraktfart.

Skipsbyggeren hadde vært uheldig med valg av tømmer til deler av skroget til "Sjødur" for etter noen år oppstod det en del råteskader i spantene på babord baug. Det måtte utskiftninger til. I 1953 solgte bestefar "Sjødur" og i 1957 ble det bygd et nytt styrehus. Kapteinen fikk nå sin egen lugar!. I siste halvdel av 60 tallet ble den solgt igjen.

I mange år etterpå fulgte pappa med på hvor "Sjødur" var helt til han for 10-12 år siden mistet sporet. Eneste han viste var at "Sjødur" var et sted på Østlandet. En dag vi kjørte på vei ut til Nesodden dro pappa kjensel på noe under en presenning innerst i Bunnefjorden. "Sjødur" hørte jeg han rope og jeg måtte bråstoppe og snu. Vi dro ned for å se på båten og ganske riktig. Der lå "Sjødur" sliten og forkommen, men i live.

Tre måneder etter fulgte pappa 60 år og jeg funderte på hva jeg skulle kjøpe i presang helt til jeg kom på "Sjødur". Jeg kjøpte med meg god gammeldags film til kamera og tok over 100 bilder av båten både inni og utenpå. "Sjødur" hadde vært eid av en dykkerklubb som hadde brukt den som base på dykkerturer.

Den dagen jeg tok bilder av båten hadde eieren motoren i gang og jeg kunne ikke dy meg. Jeg ringte pappa og spurte om han kjente igjen lyden. Det tok ikke mange sekundene før det spraket i høytaleren på min den gang moderne mobiltelefon: "SJØDUR!". Pappa kjente igjen lyden og gråt en liten skvett som det gamle paret i skogen i julevisa. Jeg fremkalte alle bildene, kjøpte med meg et album og lim stift og pakket det inn i 60-årsgave. Gjett hvem som ble fornøyd?!!

Pappas stolthet 'Sjødur'  (Forum hvor Sjødur er tema)

Det ble flere båter på bestefar i årene som kom. "Sjøgutt" ble kjøpt i 1947 og brukt til inspektørbåt for brislingfiskerne om sommeren. Om vinteren gjekk den i kassefart med sild. I 1953 fikk bestefar bygd en ny båt - "Meodd". Både "Sjødur" og "Sjøgutt" ble solgt. Sistnevnte kjørte på Bloksa og forliste på en tur fra Stavanger til Sogn.

"Meodd" gikk i sildefart og mellom sesongene gikk han i fraktfart. Bestefar, pappa og onkel Paul holdt på til båten ble solgt til Vedavågen (Karmøy) i 1961. Båten ble rigget om til trålfiske, men brant opp midt på 70-tallet og ligger nå utenfor havnebassenget i Åkrahamn.

Bestefar gav seg ikke. Ny båt, nye muligheter.  "Soam", en stålbåt, ble kjøpt for å kunne ta større laster. Nå var det skjellsand til Danmark/Sverige og gjødningslaster fra Glomfjord til Sør-Norge som gjaldt. I 1962 ble båten solgt og fikk navnet "Sfinx"

Ny båt igjen, "Mestein" som var en ombygd rutebåt som kunne laste 360 tonn. Båten som var bygd i Newcastle i 1894 for Indre Nordhordlandske Dampskipsselskap. Båten gikk i fjordfart til 1951 da den ble solgt og bygd om til lastebåt. Bestefar gikk på kontrakt med Hydro og fraktet sement og gjødning.

"Mestein" ble en kortvarig fornøyelse. November samme år gikk båten på grunn ved Hesteskjæret like sør for Kristiandsand. Tungt lastet som den var tok det bare minutter før den sank. Mannskapet kom seg i livbåten og ble tatt opp av "M/S Tippetue". Dagen etter var bestefar og pappa ute med redningskøyta for å se om det var noe å redde, men båten sank på dypt vann og det var ingenting å gjøre.

"Steinbjørn"

Noen måneder senere overtok bestefar, pappa og onkel Paul M/S "Steinbjørn" for 750.000 kr. Med på kjøpet fikk de en tre års kontrakt med Kjøde.Kjennetegnet til Kjødebåtene var at de alle begynte på "stein". Det var fordi de gikk i den såkalte steinfarten. M/S "Steinbjørn" gikk i denne farten etter at bestefar overtok og de hadde båten til høsten 1965 da den ble solgt til Oslo for 950.000kr.

14. april 1985 kolliderte båten, som da hette "Saaøy", utenfor Lindesnes og sank der.

Kilde: Misje Bygdebok (Turøy, 2004)

Til toppen | Forrige side  | @Misje som startside | Kontakt oss! | Skriv ut | Del på Facebook  | Følg @Misje på Twitter  | Nettstedskart  |         

Copyright © 2008-12. Alle foto av @Misje hvis ikke annet er oppgitt